Ta ikke på haikere, eller .....

Hvor hjelpsom  kan man være .....
 
 
Kona kommer hjem tidligere enn forventet og finner sin mann i soverommet i full elskov med en meget attraktiv ung kvinne. Hans kone er tydelig opprørt og brøler gråtende:

 
"Du er en uforbederlig gris. Hvordan våger du gjøre dette mot meg: en trofast hustru og  mor til våre barn. Jeg forlater deg umiddelbart og ber om skilsmisse!"

 
Mannen svarer: "Vent noen minutter  så jeg i det minste  kan fortelle deg hvordan dette skjedde".

 
Kona svarer: "OK, men det vil sannsynligvis bli de siste ordene du noen sinne sier til  meg!"

 
Mannen begynner å fortelle.

 
Jeg hoppet inn i bilen for å dra hjem, da jeg plukket opp denne haikende unge kvinnen.

 
Hun så så deprimert, trist og hjelpesløs og ut. Jeg syntes synd på henne og lot henne komme inn i bilen. Jeg merket at hun var tynn, ikke så velkledde og skitten. Hun fortalte meg at hun ikke hadde spist på tre dager. Så i min medfølelse, tok jeg henne med hjem og varmet opp entrecoten som jeg lagde til deg i går, men som du ikke ville spise fordi du er så redd for gå opp i vekt.

 
Den stakkars jenta fortærte entrecoten, og syntes maten var nydelig. Siden hun var så pass skitten foreslo jeg at hun skulle ta seg en varm&god  dusj.
Så hun gjorde. Jeg så at klærne hennes var  fillete, så jeg kastet dem og gav henne en av dine designer jeans som du ikke bruker mer fordi de er for trang.
 
Videre gav jeg henne undertøyet du fikk av meg på vår bryllupsdag, som du ikke bruker fordi du mente jeg har dårlig smak. Da jeg fant den sexy bluse som min søster ga deg til jul som du ikke bruker av prinsipp - gav jeg henne den også like godt. Jeg gav henne også de dyre bootsene du  selv kjøpte, men som du ikke bruker fordi en annen kvinne på jobben har maken."

 
Mannen tok en rask pust og fortsatte.

 
Hun var såååå   takknemlig for at jeg forsto hennes situasjon. Da  jeg
fulgte henne til døren, i det hun skulle gå, og  hun snudde meg med tårer i øynene og spurte:
 
er det noe annet som din kone ikke bruker lenger?

 
Da kunne jeg ikke la være å.......